"Jurassic land"

Tegnet av Victor Wold

Den utvalgte 9

Den utvalgte 9

Jeg løp bort til vennene mine og ga dem en veldig stor klem. «Hvordan i huleste kom dere hit?» spurte jeg og så på dem, og var bare altfor glad. «Vel, det er en veldig lang historie. Vi så at du var borte, så vi lurte. Vi gikk veldig langt inn i skogen egentlig, og stil slutt så vi ett sterkt lys. Når vi gikk nærmere, snublet vi og liksom, falt inn. Etter det, kom vi til et mørkt sted, og det var veldig skummelt egentlig. Vi fikk i til og med klær på oss, og vi var plutselig helt forandret. Snakker om forandret, så har du forandret deg Siri.» Sa Linus og stirret på meg. «Hun heter Othelia.» Sa Carlos og smilte. «Nei, jeg tror dere tar feil, hun heter Siri.» Så begynte de å krangle, og jeg kjente jeg ikke orket mer. «Stopp dere! Vi er ikke her for å krangle, men få meg tilbake.» Etter at jeg var ferdig med å snakke, holdt alle munn. Ondina, eller moren min, eller hva nå enn hun var, stirret bare på oss og smilte et ondt smil. «Du må hjelpe oss med å få ned Decilian, og finne den andre hersens portalen. Nå, med en gang liksom.» Sa Katarina og brøt stillheten.

«Åh, beklager, jeg er redd jeg ikke kan hjelpe dere mine barn. Jeg har ikke mine krefter lenger, De har Decilian tatt.» Hun var ikke engang trist eller sur for det, hun hørtes ut som en normal ond dame. «Hva er det du snakker om?» spurte endelig Cindy. «Decilian trengte Ondina sine krefter så han kan ødelegge portalen. Ondina sine krefter er ikke nok til å ødelegge den, men sammen med Decilian sine, er det veldig mektige krefter.» Sa Lorenzo, og jeg så han følte at noe av det var skylden hans. «Jeg er virkelig lei meg Othelia, jeg mente ikke å gjøre det assa, men..» jeg avbrøt han. «Det går bra, vi finner den før dem. Jeg mener, de vet vel ikke hvor portalen er, vet de?» spurte jeg. «Nei, men de har noe som kan hjelpe dem med å finne den. De har en Finder..» Sa Lorenzo. «Hva i huleste er en Finder?» Spurte Filip. «En Finder er en slags krystall som brukes for å finne portalen, den lyser når du er nær den, men den kan ikke lyse med mindre du er i det stedet som er nær portalen.» Filip, Linus og Maria sto bare der med åpen munn og skjønte ingenting.

«Åh, det minner meg på Siri! Eller Othelia, eller hva nå enn du heter,» jeg sendte han ett blikk at jeg forteller alt senere. Han dro ut noe fra sekken. «jeg fant denne krystallen i hula, jeg måtte bare ha den siden den var så fin. Lorenzo gikk rett bort til han, og han rørte meg litt med vingene. Han dro krystallen ut fra hendene til Filip. «Det er en Finder!» sa Cindy som gikk bort og sto ved siden av Lorenzo og så på den. «Kom igjen dam hva venter vi på? Men Maria, husker dere veien bort fra der dere kom ut?» spurte jeg. Hun nikket. «Jeg gjør, kom igjen, følg meg.» Linus begynte å gå ut, og alle fulgte etter han, unntatt meg. Lorenzo så bak og vinket til meg at jeg skulle komme. «Jeg kommer snart, bare gå dere så tar jeg dere igjen!» sa jeg. Han nikket, og gikk ut. Det ble en veldig pinlig stillhet etter at alle gikk. «Er du den ekte moren min?» spurte jeg. Veldig fin start på en samtale, ikke sant? Sa jeg sarkastisk til meg selv. «Det har ikke noe å si. Vi er alene nå, og som du så i synet ditt, skal jeg endelig kverke deg. Jeg hørte at dørene ble lukket, og jeg trakk meg tilbake.

«Jeg er din egen datter og du vil kverke meg? Vet du, når jeg fikk høre at min mor ikke var min ekte mor, så lengtet jeg etter å få møte den ekte moren min. Nå har jeg ikke lyst til det lenger.» Jeg så at hun ble litt trist i ansiktet, men det gikk 5 sekunder og hun lo. «Jeg ville aldri ha deg. Jeg ville bare ha dine krefter.» Hun kom nærmere og nærmere, og jeg kjente at jeg ble rasende. «Haja di kru esmatos!» Jeg  følte meg veldig mektig, og rundt meg, så lyste jeg et kraftig lys. Jeg så moren min fløy bak, og jeg så det ble tåkete, og tåkete.. så ble det svart. Det siste jeg husket, var drømmen min, jeg var på ett sted jeg ikke kunne forklare, det var bare uavgrenset gress.

Skrevet av Vanesa Og Cie