Den utvalgte
«Siri! Du
har venner på besøk!» Roper moren. Jeg våkner brått og løper ned, så åpner jeg
døra. «Hei Siri! Vi tenkte å dra til Krystall øya. Filip ordnet akkurat båten
sin, så vi tenkte å dra ett sted, og Krystall øya ser veldig spennende ut. Blir
du med?» Sa Marie veldig spent. «Tror dere det er trygt da? Jeg mener, jeg har
hørt masse rykter om det?» Sa mamma nervøs. «Jaja, det går fint. Jeg har vært
der flere ganger med mamma. Fort deg å kle på deg Siri, så venter vi på deg ved
brygga!» Sa Marie og løp sin vei. Det blonde håret hennes bare blafret med det
korte rosa skjørtet. Hun kan være litt dum noen ganger, men virkelig smart. Og
jeg tvilte ikke på at Filip hadde klart å ordne båten sin, for Linus hjalp han
helt sikkert, Filip er ikke så flink til å fikse ting, han ødelegger mest, så
han spør alltid Linus om hjelp.
På brygga
De sto der
alt og hadde med all slags god mat og masse drikke. «Hei Siri, vi skal akkurat
dra. Skyndt deg!» Ropte Linus og hoppet i båten. Jeg løp bort, og satt meg i båten.
Vi dro bort, og det var ikke så langt unna. Man så øya med et øyekast. Det var
ingen brygge på øya, så vi måtte feste båten til ett tre. «Vi går inn denne
veien, det er en sti. Ser ut som om noen har vært her.» Sa Filip. Vi fulgte
etter ham. «Dere, tenk hvis vi må campe her. Det er veldig mye mygg her, og de
kommer til å stikke oss over alt!» «Slapp av da Diva jente,» sier Linus. «da
skal du få beskyttelse.» Alle lo.
«Sjekk ut
dette her!» Roper Filip. Han bare løper av gåre mot ett fjell. Vi følger etter
ham. Når vi har kommet frem, ser vi at Filip står der med åpen munn. Vi går
bort til han, og ser noe på veggen. Så gjør vi det samme. Det ser ut som runer,
men man ser at det ikke er det. Det ser ut som noen utskjæret symboler. «Så
interessant! Det ser ut som symboler.» Sier Filip med forskestemmen hans. Han
og Linus forsker mer på det. Plutselig så faller Marie ned. Vi snur oss brått
og ser at hun skriker nedi ett hull. Så forsvinner Linus og Filip også. Jeg
løper bort der de falt, men ser bare mørke. «Hallo? Er dere der nede?» Roper
jeg. Så sklir jeg også. Det siste jeg hører, er «Voff!»
Skrevet av
Vanesa og Cie
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar