Tenkehjørnet uke 48

Hva sa den gule bananen til den grønne bananen?

Skrevet av Malin og Thilde

Den utvalgte 8

«Du har blitt utviklet, så nå kan du se syner,» sier Katarina. «men da kan jeg gå inn istede for deg, sånn at hun ikke kverker deg da.» Hun himlet med øynene. Jeg sendte henne ett blikk som sa takk. «Vi må gå og komme oss videre. Vi finner en løsning etter det.» Carlos så litt sint ut når han sa det, og trist i den samme tiden. Jeg hørte Cindy og Carlos hviske foran meg og Katarina. «Du trenger ikke bli sjalu, du vet hun aldri kommer til å bli sammen med han.» Sa Cindy. Hun så bak, og fortet seg. «Vi må klatre på lianene og slenge oss. Vi har ikke noe annet valg.» Carlos begynte å hoppe, og jeg hørte gisp fra de 2 jentene. Så var han allerede på den andre siden. Etter han, hoppet Cindy, og Katarina rett etter. De vinket av jeg skulle komme, jeg hadde egentlig ingen erfaring, men jeg måtte, så jeg hoppet.

Jeg var livredd, med prøvde, og klarte meg bra, helt til jeg mistet balangsen. Jeg slang meg veldig høyt opp, og begynte å falle sakte ned. Jeg hørte på folk som ropte på meg. Men jeg stoppet og falle ned. Det var noen som grep tak i meg. Det føltes ut som en engel, men når jeg så opp, var det ikke en jeg forventet, en hvit engel, en snill en, men istede var det Lorenzo. Han tok meg ned, og slapp meg forsiktig. «Bare hyggelig.» Sa han og tok det sjarmerende guttesmilet. «Hva søren er det du gjør her? Vil du slåss eller?» Carlos kom fram og var så klar til å slåss. «Nei, altså gutter, nå driter dere i å være sånn. Hva er greia med dere 2?» sier Katarina. Lorenzo himlet med øynene, og sa ingenting. Carlos sto bare der og stirret. «Decilian ba meg lete etter Othelia og Katarina. Vi trenger dobbelt gjenger blod for at Decilian skal leve.» Sa Lorenzo. «Hvorfor gjør du det? Og tror du vi bare skal levere de til dere? Kan ikke du liksom bli The nice guy for en tid? Othelia kan faktisk dø. Decilian bare bruker deg som en slave, og du velger fortsatt å stå nær hans side.» Sa Cindy. Jeg kunne se at Lorenzo bare sto der og stirra. Han så litt trist ut. «Kom igjen da, vi vet du bryr deg om Othelia.» Sa Katarina. Jeg kjente jeg ble helt rød i kinnene. Jeg møtte blikket hans, og øynene hans glitret. «Greit. Men hvis Decilian finner ut, så..» «Å herregud, sa vi ikke noe nå nettopp?» sa Katarina.


Jeg så han holdt munn med en gang. «Greit, greit. Skal dere til Ondina, moren til Othelia?» sa Lorenzo. «Moren min?» sier jeg. Alle ble helt stille. «Noe mer dere skal fortelle meg eller?» Jeg følte at jeg ble rasende. Å ikke fortelle meg at moren min var en ond dronning, orket jeg bare ikke. Jeg gikk fort forbi, så meg ikke for, og nok en gang, falt igjen. Holdt på å falle egentlig, til noen tok meg imot. «Du må virkelig slutte å falle,» sier Lorenzo. Ha så meg rett i øyene imens han holdt meg. Jeg så Calos sitt blikk, og rev meg ut fra henende til Lorenzo. «Jeg kan prøve å telepotere oss bort, men lover ikke noe,» sier Cindy og rekker hendene til oss. Vi holder hverandre i hendene, og jeg ser at Lorenzo og Carlos er på hver sin side av meg. Vi ser et blink så er vi teleportert til et annet sted.

Vi kommer bort til et slott som lignet på det i synet mitt. Det var Ondina sitt. Vi gikk sakte inn og hørte en samtale mellom hun og noen tenåringer. Vi gikk inn å jeg så at dem så kjent ut. «Siri?» hører jeg en stemme si. «Maria?»

Intervju med Ferdinand

             

Når begynte du med friidrett?

-Kanskje 2011 eller 2012, husker ikke helt», sier han usikkert.

Hva fikk deg til å begynne på friidrett?

-Jeg gikk på barneidrett hvor vi trente i mange forskjellige aktiviteter også skulle vi trene friidrett i ca. 6 uker også syntes jeg det var gøy, så jeg starta med det, sier Ferdinand.

Hva liker du best med friidrett?

-Vet ikke. Jeg går der mest fordi jeg ikke vil bli tjukk, men også fordi det er gøy, sier han.

Hvilken klubb er du på?

-STIF, svarer han kort.

Skrevet av Mikkel

Tenkehjørnet

Svaret på oppgaven uke 45

Svaret: Alle kan hoppe høyere enn et kirketårn, for et kirketårn kan ikke hoppe.

Den utvalgte 7

«Din onde tvilling bror? Ja jeg trodde jeg hadde sett han et sted.»  «Du har sett meg.» Sier Dr.Deaton, eller vi tror det er han hvert fall. Alle så på han, så kjente jeg de onde sjarmerende blikket. Det var Lorenzo! Så skiftet han seg om til seg selv. «Å, din …. Dritt sekk!» sa Cindy endelig. Han lo sin onde latter. «Å, hver så snill da Cindy, dere var dumme selv som lot dere manipulere av Dr.Deaton med det isbadet.» Sa han ondt. Først forsto vi ingenting, og det ble stille. Så sa endelig Carlos: «Din forræder. Du fikk han til å gjøre det, så han lot Othelia i isbadet for lenge, og fikk deg til å gjenopplive deg selv. Dumt assa. Vel, jeg har min oppgave å gå til Decilian, lederen av sorte engler.» Alle ble helt stille, og jeg kunne se frykten i øynene til Carlos og Cindy. Lorenzo kom mot meg, og sto så tett at han berørte meg, og så meg i øynene. «Du har så mye å lære, kjære deg. Takk forresten. Og lykke til med den andre portalen.» Han var ferdig med å si det, og etter det, kysset han meg på kinnet. Cindy sto der med store øyne, og jeg kunne se sjalusien i øynene til Carlos. «Dere, slapp av, tror dere virkelig det blir han og meg? Ikke engang om han var den siste på planeten.

Cindy sa hysj til meg, og jeg så bak. Han sto der, og hørte etter. Jeg kunne se at han ble litt tristheten i ansiktet, men han kastet kun ett blikk på meg, og snudde seg tilbake og fløy. Jeg sverger, det var som ett lite jordskjelv da han fløy vekk. «Hvem i helsike er Decilian?» spurte jeg nysgjerrig. «Det er lederen av sorte engler, som Enzo sa. Han er skikkelig maktfull, og kan være kjempe farlig. Carlos tok fingeren foran munnen og hysjet på oss. Vi skjønte ikke hva han mente, helt til vi selv hørte skritt. Vi trakk oss tilbake. «Dr.Deaton, jeg trenger din hjelp med å finne hun.. Å du gode gudinne!» Jeg sto opp, og stirret. Var det bare ett speil, eller? «Er du Othelia?» spurte hun. Jeg nikket sjokkert. Det var ikke ett speil, men ett ekte menneske. Ett menneske som var prikk lik meg. Det var tvillingen min, dobbelt gjenger eller noe sånt. «Dere må hjelpe meg finne Ondina. Nå, med en gang liksom» for å si det sånn, første inntrykk jeg fikk av henne var en skikkelig selvopptatt diva. «Og, liksom hvorfor skal vi hjelpe deg med å finne den onde dronninga Ondina, Katarina?» spurte Cindy. Det så ut som om de hadde kranglet før eller no. «Fordi det er den eneste dama som kan hjelpe oss med å få vekk Decilian og gjøre slutt på han for alltid liksom» sa hun. Vi sto der og stirret på henne.

«Ja da, jeg møtte på Lorenzo. Han er jammen meg en kjekkas,» sa hun og smilte like ondt som han. «så vi trenger å gå til den skogen.» «Jeg er enig med hun. Vi bør gå, fordi jeg vil gjerne hjelpe dere, men hvis Iris skal hjelpe oss, og jeg skulle liksom kjempe med hun, så bør vi finne på noe.» Sa jeg. «Å, så dere har ikke fortalt det til henne enda?» Min dobbel gjenger sto der og så på vennene mine som små 2 barn som nettopp hadde tatt på seg trusa i hode. «Fortalt hva da?» spurte jeg. De så på hverandre. Wow, livet mitt er fult med rare hemmeligheter, liksom, alt dette her. Jeg kommer til eksplodere hvis jeg får vite mer rart. Cindy rakk hånda til meg og Carlos, og nikket med hodet til Katarina. Vi holdt sammen, så var det ett sterkt lys igjen. Jeg husket ikke mere etter det.

Jeg var midt i ørken, bare at det var mye mørkere og eklere enn vanlig. Jeg så et digert slott som var mørkt, og det fløy flaggermus og ekle fugler rundt det. «Kom til meg, kom til meg..» Jeg hørte en stemme, den var ikke så klar, men selv i nattens stillhet kunne jeg høre den. Jeg fulgte den, og den ledet meg til inngangen av slottet. Jeg sto der, åpnet døra og gikk inn. Det var digert, med masse bilder og greier. Det var edderkoppspinn på hjørnene, og det var trapp opp. Jeg gikk opp, og jeg hørte noen så gråt. Det hørtes ut som en stemme i ett av rommene på korridoren. Jeg åpnet døra forsiktig, men det lagde skikkelig høy lyd. «Hvorfor tok dere Othelia fra meg, hvorfor?» hun sto der og gråt. Nevnte hun meg Othelia? «Jeg, dronning Ondina, trenger Othelia tilbake!» sa hun. Ondina! Var det Ondina, hun så fryktelig ond. «Jeg skal kverke henne.»

«Othelia? Går det bra med deg?» spurte Carlos. Han rakk meg en hånd, så jeg kom meg opp. «Jeg hadde en rar drøm» sa jeg. «Hva var det om?» spurte Cindy, jeg kunne se hun ble litt bekymra. «Ondina sa hun ville ha meg tilbake, og kverke meg.»

Skrevet av Vanesa og Cie

AK-aktivitetsklubb

Vi har intervjuet Cie om AK-aktivitetsklubb

-Hva gjør dere der?

Cie: -Vi gjør masse forskjellig. Noen ganger er vi i gymsalen, noen ganger svømmer vi og går tur.

-Hvor er det?

Cie: -Vi er på mange forskjellige steder, men møtes på Tømmermannsløkka.  

-Hvor mange ganger i uka?

Cie: Vi er der bare på mandager.

-Når begynte du der?

Cie: Jeg begynte i 2.klasse. 

-Hvor lenge har du gått der?

Cie: Jeg har gått der i 5 år.

 Skrevet av: Kaja, Sarah og Emma M

Intervju med Stian

            

Jeg har intervjuet Stian på 7. trinn som går på turn. Om turn sier han at det ikke krever så mye trening med en gang, men at det krever mye mer etter hvert.

Når begynte du med turn?

-Jeg begynte i 6. klasse, sier han betenkningsfull.

Hvorfor ville du begynne?

-Fordi jeg syntes det var gøy å se på folk som var flinke med turn, smiler Stian.

Hva liker du best med turn?

-Jeg liker å se på de flinke som jeg kan lære av, sier Stian bestemt.

Hvor trener du?

- Jeg trener på SVGS (Sandefjord videregående skole), svarer han.

-Hvor mange dager trener du i uka?

-Jeg trener bare på søndager, sier Stian.

Skrevet av Mikkel B. Madsen

Ukas tips uke 46

Kaldt blod serien:

Kaldt blod serien er en spennende serie som vi har på biblioteket her på skolen. Det er 18 bøker og de heter:

1.     ``De forsvinnende barna``

2.     ``Den gale professoren``

3.     ``Den store zombien``

4.     ``Du er død, Tobias ``

5.     ``På flukt``

6.     ``Det tredje treet``

7.     ``Stopp bombemannen``

8.     ``Fanget i flammene``

9.     ``Hypnosemordet``

10.                      ``Døden i vannet``

11.                      ``Kamphundene``

12.                      ``I siste sekund``

13.                      ``GPS-jakten``

14.                      ``De kom om natta``

15.                      ``Fellen``

16.                      ``Tyveribanden``

17.                      ``Våpenmysteriet``

18.                      ``Ondskapens hus``

Serien handler om en gutt som heter Tobias. Han har en søster som heter Simone, og en bestevenn som heter Oliver. Det skjer alltid noe i nabolaget deres som de må ordne opp i.

Vi anbefaler deg å lese serien, hvis du tørr!!!!

                

Laget av: Stian Borch Gangsø og Kaja Stenberg-Skamfer

Overhead på Mosserød

Sist fredag kom en dame og en mann fra den kulturelle skolesekken til Mosserød skole. De snakket om at vi kan bruke søppel til å lage kunst med en overhead. 

Det var så moro at vi kunne bruke søppel til å lage abstrakt kunst.Vi lagde bilder og hadde det gøy. 

Tenk at søppel kan brukes til å lage så flotte ting! Anbefaler å prøve det selv!

Skrevet av Andreas (redaktør)

Tenkehjørnet uke 46

Hvem kan hoppe høyere enn et kirketårn?

Skrevet av Stian

 Svar på oppgave uke 43: Ingen. Det var ikke Moses, men Noah.

Den utvalgte kapittel 6

«Hva mener du med at jeg er dø?» sa jeg sinna og egentlig veldig forskrekka. «Og hva er den andre siden?» spurte jeg. «Så mange spørsmål ja. Det er en sjangse for at du kan komme i live igjen. Men det der veldig vanskelig. Og den andre siden er der alle de døde kommer. Sefførgelig ikke alle, bare de overnaturlige. Du er det. Du er udødelig, du er prinsessen av Snow Lizard. Men måten du kan komme i live igjen, det er bare en person som kan gjøre det. Og han vil aldri gjøre det uten å ha noe tilbake. Han er en skikkelig djevel assa, bare sier det» sier hun. «Hvor kan jeg finne ham?» sa jeg alvorlig og så på henne. «Der» sa hun. Jeg blunket, også var jeg teleportert. Igjen.

Det var et mørkere sted enn det i stad. Nå var jeg ved en kirke. Jeg var utenfor, og der var det en gravplass. Jeg så en fyr med sorte, store og nydelige vinger. Han hadde mørkt hår. Jeg kunne ikke se ansiktet hans helt. «Men hallo, kjære Othelia.» Jeg skvatt, han så ikke engang bak og visste hvem jeg var. «Unnskyld, kjenner jeg deg?» spurte jeg. «Vel, nei. Men jeg kjenner deg. Jeg mener, du er prinsessa, er du ikke? Den snille» jeg så tristheten i øynene hans, men jeg kunne ikke lese hvorfor. Jeg gikk mot han. Han stirret på meg, jeg vet ikke hvorfor, men det var litt rart. Jeg følte jeg kjente han. «Du må gjenopplive meg. Jeg må tilbake!» sa jeg til han. Han så på meg. «Nei, Othelia! Ikke stol på han!» Jeg hørte Dr. Deaton sin stemme igjen. Men jeg hadde ikke tid til å bli her lenger, så jeg gjorde det jeg måtte. «Hva vil du ha for det?» spurte jeg. «Hva? Oia. De forteller deg at jeg vil ha noe til gjengjeld. Vel, neida, alt gratis for deg kjære» han så på meg med det onde, sjarmerende blikket hans. Han var utrolig kjekk assa. Nei, Siri, eller Othelia, eller hva jeg nå enn het. Jeg måtte fokusere på dette.

Jeg så på han først, så sa jeg: «Greit, hva gjør vi?» spurte jeg. «Få hånda di» sa han. Jeg tok hånden min fram, og han tok opp noe fra lomma. Det var en kniv. Det var også noe annet, det var en firkantet greie, jeg ikke kunne beskrive. «Hva er det?» spurte jeg. «Denne firkantet greia? Den heter The Thanix. Det er hovedgreia til å få deg tilbake. Nå, gi meg hånden» sa han. Jeg tok fram hånden min, og han lagde et kutt. Etter det tok han hånden min over Thanix’en, så blodet mitt faller på den. Jeg ser ett lys, og det ser ut som en dør, en inngang. «Gå gjennom. Da kommer du bort» jeg smilte til han, og gikk inn. Det var et sterkt lys. Etter det, kom jeg uttafor Dr. Deaton’s kontor. Jeg så ved siden av meg, og der lo den samme fyren i bakken. Han blødde neseblod. «Nei! Går det bra med deg?» Spurte jeg og tok på han. Jeg skvatt da han bråvåknet. «Det virket! Jeg er tilbake!» han så på meg med et smil. «Takk, Othelia. Jeg setter pris på det. Forresten, jeg heter Lorenzo» Han så på meg med det onde sjarmerende smilet hans, og fløy bort. Det var som et lite jordskjelv da han fløy vekk. Jeg hadde gjort han fri. Kanskje det kunne være farlig? Uansett, jeg løp inn til Dr.Deaton. Der sto Cindy, Carlos og Deaton og var lei seg og vettskremte. «Hei» sa jeg. De skvatt og snudde seg. Cindy løp bort til meg og ga meg en stor klem. «Vi trodde du var død!» sa hun. Hun begynte å få tårer. Jeg så Dr.Deaton, og jeg så frykt i øynene hans.

«Han er fri, er han ikke?» sa han uten å se på meg. Jeg nikket, og gikk bort til han. «Men, hvem er det? Og hva er så viktig med at han er fri, egentlig?» sa jeg. «Du kan ikke historien du. Han er ikke den du tror han er» jeg så på han med et spørrende blikk. «Du har ikke sett den egentlige han. Han er egentlig en djevel under alt det. Han er min onde lillebror.»

Skrevet av Redaktør Vanesa og Cie