Intervju med Vetle

Vi har skrevet om Vetle. Han spiller Basketball.

 

Hvorfor begynte du på basketball?

-         Fordi det er gøy!

Når begynte du?

-         Jeg begynte i fjor vinter.                    

Hvilket lag spiller du for?

-         Jeg spiller for Sandefjord WhalersJ

Hvor trener du?

-         På Store Bergan og Haukerød.

Hvor mange dager trener du i uka?

-         2 ganger.

Hva gjør du på treningene?

-         Spiller basket.

Hvor mange er dere på laget?

-         Det er 17 spillere på laget.

Skrevet av Josefine og Emma M

Redaktør: Mikkel B. Madsen

Den utvalgte kapittel 5

Den utvalgte 5

«Er du helt gal? Vi kan dø om vi ikke våkner!» sier Cindy forskrekket. «Jammen da vekker Dr. Deaton oss da, så dør vi ikke!» Sier jeg glad. «Vel, det er ett problem med det. Ingen kan klare å vekke dere når dere er i isbadet.» «åja. Da får vi prøve. Jeg er nødt til å gå tilbake, til alle sammen. Jeg kan ikke være her, og late som om jeg er egentlig kjempe gammel, og hjelpe dere med å kjempe mot en ond dronning? Hver så snill, hjelp meg.» så ser jeg på dem med valpeøyne. De himler med øynene og sier ok. «Men du er gammel. Du kan huske om du har vært der før, fordi i dine andre gamle år, har du nesten vært overalt. Så nå skal du se hvordan stedet der portalen er, ser ut, så skal du fortelle oss hva du ser.» Jeg nikker, og går bort til isbadet. «Du kommer til å kjempe for å komme ut, men vennene dine hjelper deg. De holder deg.» Sier han.

Jeg nikker, ser ned i isbadet. Det ser litt skummelt ut, må jeg innrømme, men jeg må tilbake. Jeg går forsiktig inn. Det er helt iskaldt, og jeg vil ut, men jeg kan ikke. Jeg får ikke puste, og det siste jeg ser, er ansiktet til bestevennen min og eks-en min. Jeg våkner vet et mørkt, skummel sted ute i skogen. Det ser ut som om ingenting vokser, alt ser helt dødt ut. «Othelia, hva ser du?» Jeg hører stemmen til doktoren, men jeg ser han ikke. Likevel svarer jeg: - Jeg er i en mørk skog. Plantene er helt døde. Jeg ser en skygge, det ser ut som en dame, og jeg følger etter den.  Vi går gjennom en trang sti, og kommer til slutt til en murvegg. «Velkommen til østmuren. Jeg er Ketsya, jeg er en sort engel. Jeg skal hjelpe deg med å få minnene dine tilbake. Kom nærmere, kjære.» sier Ketsya. Hun har sort langt hår, hun har kaktusgrønne øyne, og er veldig pen. Jeg gikk nærmere, og hun tok hendene hennes i hodet mitt, og jeg ble litt svimmel.

Jeg begynte å se en jente, som virket kjent. Det var Cindy! Jeg tror det var et ball, og vi snakket og lo. Det kom en gutt. Det var eks-en min. Og vi danset etterpå. Det var veldig fint. Jeg så flere minner, der hvor det var trist, morsomt og skummelt. Jeg begynte å kjenne dem igjen, og alle mine andre år her. «Finner du portalen?» spør Dr. Deaton. Han er fortsatt ikke her, men jeg kan høre stemmen hans lavt, og det er ekko av den. «Jeg hører du leter etter portalen, Hm. Jeg har allerede hjulpet deg, min venn. Med å bringe flokken din sammen» sier hun. Bringe flokken sammen. Jeg tenkte meg om. Det var Cindy, Iris, og Carlos! Og sterkere sammen. Den delen hadde jeg ikke skjønt enda, men den kom jeg til å skjønne. «Ja, det kommer du.» Jeg så rart på henne. «Å, beklager, jeg kan lese tankene dine også.» Jeg lo. «Jeg må komme meg tilbake, kan du hjelpe meg?» spør jeg. «Å, beklager, du er allerede dø» sa hun til meg og smilte. «Velkommen til den Andre Siden.»

Skrevet av Vanesa og Cie

Tenkehjørnet uke 43

Tenkehjørnet

Hvor mange dyr av hver sort tok Moses med seg i arken?

Svar på oppgaver i uke 41 og 42:

Svaret på «Vi heller ut vann» er: 5cl

Svaret på av Malin og Thilde er: 8 takk

INTERVJU MED JOSEFINE

Hvorfor ville du begynne med håndball?

- Fordi det så ut som en veldig morsom sport.

Hvilket lag spiller du for?

- Jeg spiller for Runar.

Er det noen som inspirerer deg, i så fall hvem er det?

-Alle de som er rundt meg og hjelper meg.

Hvor trener du?

-Jeg trener i Runarhallen.

Hvor mange ganger i uka trener du?

- Jeg trener hver dag.

Hvor mange spillere er det på laget?

- Vi er 28 på laget og alle jentene er veldig glade i hverandre.

Når startet du på håndball?

- Når jeg var fire og et halvt.

Skrevet av Ferdinand

Den utvalgte kapittel 4

Jeg skjønte ikke det.. Føre flokken sammen, og sammen blir den sterkere? Hva skal det bety? «Jeg kan hjelpe deg, selv om du ikke husker meg. Du er fortsatt min bestevenn.» Sier Cindy. Jeg smiler tilbake til henne. «Jeg skal også hjelpe deg, selv om du ikke aner hvem jeg er. Jeg heter Carlos, og var din eks kjæreste.» Sa en kjempe skjønn gutt med lyseblondt hår, og baby blå øyne. Han hadde også fregner. Jeg må bare innrømme, han var kjempe søt. «Takk, er det flere igjen jeg ikke kjenner nå?» Sa jeg og så på dronningen, som så ut til å være tanta mi. «Ja, du har også en dobbel gjenger.» Sier Iris og ser på meg og ser bekymret ut. «Hva er en dobbel gjenger?» Spurte jeg spørrende. «En dobbel gjenger er en tvilling på en måte. Dere ser helt prikk like ut, bare at dere har helt forskjellig personlighet. Hekser kan ta og sette sammen livene deres, så hvis dere blir skadet, blir den andre også skadet. Dør den ene, dør den andre.»

Wow, dette var et helt annet univers enn jeg trodde.  «Dere burde begynne letingen nå. Det er viktig at du kanskje kommer tilbake, jeg skjønner at dette er nytt for deg og at du vil tilbake til din egen verden.» Sier dronningen. Jeg nikket, og vinket til de andre at de skulle komme. «Så, hvor skal vi begynne?» Spurte jeg dem. «Åh! Jeg vet, vi kan gå til Dr. Deaton. Han kan hjelpe oss veldig mye!» Sier Cindy. Hun rakk hånden, og hun og Carlos holdt sammen. Hun så på meg, med et blikk som sa hold-meg-i-hånden.  Jeg holdt henne i hånden, jeg så et gnist og blunket. Plutselig var vi i en stor is bygning. «Følg meg», sier en høy brun håret mann som var ikke særlig høy, med sjokolade brun hud. «Hva kan jeg hjelpe dere med?» sier han bak en bok. Han snur seg, og legger brillene på nesa.

«Othelia? Jeg kan ikke tro mine egne øyne! Du er tilbake!» sier han og fortsetter å stirre på meg. «Ja, jeg er tilbake, tror jeg. Men vi trenger hjelp. Jeg skal ikke bli her svært lenge, så jeg trenger din hjelp med å finne ut den andre portalen. Og om du kan gi meg hukommelsen min tilbake?» spør jeg. «Vel, ja. Men det kan bringe konsekvenser.» Sier dr. Deaton. Jeg ser på ham med et spørrende blikk. «Dere kan dø. Dere er nødt til å være i ett isbad helt til pulsen deres nesten har gått helt ned. Altså, nesten døde. Da kan dere huske om dere noen gang har vært der i nærheten. Jeg ser ned og nikker nervøst. «Hva?» sier Cindy og Carlos.

Skrevet av Vanesa og Cie.

Ukas tips uke 42

Mashmellowsandwich

Mashmellowsandwich høres kanskje veldig rart ut, men det er kjempe godt.

Det smaker godt med kakao ved siden av.

Hva man trenger:

2 brødskiver

Nutella

Mashmellows

Hvordan man lager det:

Begynn med å ta nutella på den ene brødskiven.

Så tar du mashmellows på den andre skiven.

Klapp de sammen til en sandwich, og legg den i stekepanna.

Det tar litt tid før mashmellowen smelter så du må vente litt.

Når du har stekt den på begge sider er den ferdigJ

Tips: Dette smaker godt med kakao ved siden av.

Skrevet av: Stian Borch Gangsø

Tenkehjørnet

Hva blir 2 takk takk+2 takk takk?

Oppgi svaret i takk.

Laget av Malin og Thilde

Redaktører

Intervju med Kristoffer

Intervju med Kristoffer.

Hvor lenge har du gått på pil og bue-trening?

-Jeg har gått der i 6 uker.

Hvilken aldersgrense er det?

-Jeg tror det er 7 og oppover.

Hvorfor ville du begynne med det?

-Det er veldig gøy synes jeg.

Hva synes du om pil og bue?

-Det er mye vanskeligere enn det man tror.

Hvilke dager går du på pil og bue?

-Jeg går på pil og bue på onsdager.

Hva heter pil og bue kurset\treninga?

-Den heter Sandefjord bueskyttere.

Skrevet av Nathalie

Redaktør: Mikkel B. Madsen

Den utvalgte kapittel 3

Den utvalgte kapittel 3

Jeg var veldig svimmel, og våknet. Jeg husket ikke mye fra i går, eller at jeg i det hele tatt la meg. Jeg sto opp, og kunne ikke tro mine egne øyne. Det var majestetiske fontener overalt, Og magiske hvite trær med lyselilla frukter på. Så var det det digre slottet, det var hvitt som snø, og det skinte. Så stoppet jeg og så på meg selv. Jeg hadde på meg en tynn, hvit, lang stroppeløs kjole, og håret mitt var krøllete og langt. Jeg hadde en blomsterkrans i håret mitt også, og jeg hadde på meg hvite ballerina sko. «Velkommen til Snow Lizard.» Sa den Iris. «Jeg vet ikke hvordan du kom hit, men vi må føre deg til Dronning Marabell.» Den hvite puffete hunden trasket bortover mot slottet, og jeg fulgte etter. Alle stirret forskrekket på meg, som jeg egentlig ikke er så forbauset over. De har jo aldri sett meg før, og jeg tror dette er en drøm? Nei.

Det var 2 vakter som åpnet dørene, de var hvite de også, med fine gullsymboler.  Det var en magisk trone, den var av gull og sølv. På tronen satt det en nydelig kvinne, med langt blondt hår, og himmelfarget øyne. Hun hadde en lyseblå kjole som matchet hennes øyne hun minnet meg faktisk på noen. «Velkommen, Othelia. Lenge siden sist.» Sier dronningen. «Hæ? Unnskyld, jeg heter Siri.» Sier jeg. Othelia? Hvorfor skulle hun kalle meg Othelia? «Othelia! Jeg har savnet deg, herregud hvordan kom du deg hit?» Sier en brunette som stormer inn. Huden hennes er karamell farget og hun har mørke øyne som kakao. «Unnskyld? Kan noen forklare hvorfor alle kaller meg Othelia?» Spurte jeg sjokkert og ser ned på Iris. Hun ser ned og sier «Ehm ja Vi skal fortelle deg alt sammen. Følg etter oss.» De gikk ned en korridor, og tok på veggen. En port åpnet seg. Jeg så bare mørke, så slo de på ett lys. Det sto mange bilder på rad etter hverandre.

Jeg går videre, og stirrer på ett av de. Jeg er på ett av bildene! 1515 24. Oktober? Hæ? Hvordan er det ett bilde av meg siden 1515? Jeg stirret på Iris. «Det er den dagen du skulle få din krone og bli dronning. Hør, du er egentlig 500 år gammel. Du fikk aldri din krone, siden vi ble angrepet av dronning Ondina, så vi kunne ikke la noe skje med deg. Du og søstera til dronning Marabell gikk gjennom portalen og fant ett hjem, der hvor dere skulle være trygge. Ondina så etter dere, men fant dere aldri. Du er den som er ment til å stoppe denne krigen, stoppe Ondina.» Sa Iris. Jeg kunne ikke få alt inni hodet mitt, det var ikke plass til alt det. Jeg var 500 år gammel, moren min på andre «univers» var søstera til en dronning, og hun er ikke engang moren min? Det var alt for sjokkerende. «Jeg vet dette er vanskelig for deg. Men vi slettet hukommelsen din, så du ikke skulle huske noe av dette. Cindy, hun jenta du så i stad, er egentlig bestevennen din, og du har ikke sett henne på 250 år.» Sier dronningen og ser ned trist.

«Men du må skynde deg bort, Ondina har spioner her, og det hadde ikke vært noe bra om noen av de informerer henne om at du er her.» Hun stopper ett øyeblikk og ser ned på hunden. «Iris, når var det dere gikk inn i portalen?» «Det var på kvelden, i går.» Sier Iris og ser stressa ut. Jeg ser spørrende på dem. «Vi er alltid en dag foran det andre universet. Men det fins 2 portaler, og dere gikk inn der hvor det var en hule, ikke sant?» Spurte hun. Jeg nikket ja. «Det er ikke bra. Den portalen åpnes vær 30 måneder, og den andre portalen aner ingen hvor er. Så, du må bli her i 30 måneder.» Jeg stirret på hun. Jeg kan ikke bli her i 30 måneder? Hva med vennene mine? De ligger sikkert å snorker. «Men, har dere ingen anelse om hvor portalen er?» Spør jeg dem. Iris og Marabell ser på hverandre. «Hva?» spør jeg dem. «Det sies at det er en lapp som kun du kan åpne, ingen vet hva det står i det. Du kan kun åpne det.» Hun rakk meg en lapp. «Jeg ventet på at du skulle komme, så jeg har alltid hatt denne. Jeg så på det. «Klarer dere ikke å lese? Se da.» «Vi kan kun se runer, min prinsesse. «Du kan føre flokken sammen, og sammen blir den sterkere.»

Skrevet av Vanesa Og Cie.

Rddffekjkwejk

Ferdinand - seiling

Fra Pinvin cup, mai, 2014

Ferdinand - seiling

                                   Vi har intervjuet Ferdinand om hans hobby.

1: Hva slags hobby driver du med?

Jeg driver med seiling.

2: Trener du ute eller inne?

Ute om sommeren, inne om vinteren.

3: Hvor mange ganger trener du i uka?

Før to, men nå bare en siden vi trener inne.

4: Hvordan trener du inne?

Styrke, fordi vi må være sterke når det er mye motvind.

5: Hvor trener du?

Ranvik Ungdomsskole om vinteren og grandholmen om sommeren.

6: Er det gøy?

Ja, men bare når man vinner.

7: Er det ikke skummelt hvis båten velter og det er mye vind?

Nei, det er bare gøyJ

8: Hvorfor startet du?

Fordi foreldrene mine sa jeg burde begynne, så begynte jeg og syntes det var gøyJ

Skrevet av Kaja og Sarah

Redaktør: Mikkel B. Madsen

Skogdagen

Skogdagen

Alle gledet seg til denne tirsdagen for vi skulle til skogen med hele skolen.

Noen syklet og noen gikk. Det var mange forskjellige poster. Orientering var en av dem. Alle på trinnet gikk med fadderbarna sine.

Etter en stund så kunne man velge mellom å være med på topptur med noen voksne, men for å være med måtte man gjøre ferdig orienteringa.

Hvis man ikke ville på toppturen kunne man bli igjen å grille, og gjøre hva man ville.

Noen lekte med pinner, andre gjorde ferdig orienteringen. Det var mange som spiste kjeks, koste seg og slappet av.

Det var også noen som klatret i trær. Alle koste seg på skogturen.

Skrevet av Hans Martin og Nathalie den 7.10.

Den utvalgte Kapittel 2

Den utvalgte

Kapittel 2

De roper desperate etter hjelp, og sola holder på å gå ned. De ser et gammelt tau som blir senket ned men de hører ingen stemmer der oppe. De forter seg og klatrer opp. De kommer opp, og de ser at det begynner å bli mørkt. «Jeg tror vi må dra tilbake til båten,» sa Linus og tenkte seg om før han sa grunnen «fordi vi finner ikke båten når det er mørkt.» De begynte å gå bort til stranda. «Ok, la oss gå til bå..» Filip tok en pause og etter hvert fikk han helt panikk. De andre var helt forvirra, og etter hvert skjønte de hvorfor han fikk panikk. Båten var forsvunnet!

«Vi går og sjekker rundt øya, kanskje den har blitt dratt rundt stranden.» Sa Linus og var helt rolig. «Vi deler oss i 2, jenter, dere er sammen, så er jeg og Filip sammen. Dere går til venstre, vi går til høyre, så møtes vi på halvdelen.»

Etter en stund

«Dette er helt håpløst. Vi finner ikke båten, og jeg nekter å campe ute! Det er masse mygg her. Og vi hadde all maten og drikken der! Vi kommer til å dø!» Skriker hun helt forskrekket og har tårer i øynene. Jeg prøver å trøste henne mens hun får panikk.  «Hei folkens, har dere funnet båten ennå? Vi fant den ikke, så vi håper dere har funnet noe.» Vi nikket nei. «Da må vi tydeligvis campe ute her i dag.» Sa Linus. Linus ser mistenkelige bobler i vannet. Han mener at det er store bobler, og de kommer nærmere og nærmere land. De blir redde og løper opp mot skogen, og de hører noe skikkelig rart frese.

Bak treet hører de hundelyder, og de går og sjekker. De ser en hvit stor majestetisk hund som kommer mot dem i en fin gange. «Ikke vær redd, den er borte nå.» Sier hunden. «Hva da?» Spør Siri mistenksomt. «Du finner det ut senere.» Plutselig avbryter Marie «Snakker du med hunden eller?» Sa hun. «Ja, hører dere han ikke?» Spurte jeg sjokkerende. «Nei, det eneste vi hører er bjeffing.» Svarer Filip. Det var rart. «Vi er nødt til å finne på ett sted å sove i natt. Hunden bjeffer: «Jeg vet om et sted, en hule opp i fjellet. Følg meg.» Jeg følger etter hunden, og vinker at de andre skal komme etter. Etter en stund kommer vi til en gigantisk skummel hule. Vi går lenger inn og setter oss der. «Jeg legger meg jeg, er veldig sliten etter turen.» Sier Linus. «Ja, jeg trenger skjønnhetssøvnen min.» Sier Marie og flipper med håret. De legger seg, og jeg gjør det samme. Jeg hørte allerede Filip snorke. «Jeg heter Iris forresten.» Sa hunden. Jeg smilte til hun. Jeg fikk ikke sove, så jeg sto opp og så meg litt rundt. Plutselig så kom det et skarpt lys, og jeg rørte det, og jeg gikk gjennom. Det siste jeg så var at Iris fulgte etter meg.

Skrevet av Vanesa og Cie

TENKEHJØRNET

Vi heller ut vann

En flaske som rommer 1/3 liter,

er fylt 3/4 full med vann.

Vi heller ut vann så det er 1/5 liter

vann igjen av flasken.

Hvor mange centiliter vann har vi helt ut?

Skrevet av Trym Kristian