Den utvalgte kapittel 5

Den utvalgte 5

«Er du helt gal? Vi kan dø om vi ikke våkner!» sier Cindy forskrekket. «Jammen da vekker Dr. Deaton oss da, så dør vi ikke!» Sier jeg glad. «Vel, det er ett problem med det. Ingen kan klare å vekke dere når dere er i isbadet.» «åja. Da får vi prøve. Jeg er nødt til å gå tilbake, til alle sammen. Jeg kan ikke være her, og late som om jeg er egentlig kjempe gammel, og hjelpe dere med å kjempe mot en ond dronning? Hver så snill, hjelp meg.» så ser jeg på dem med valpeøyne. De himler med øynene og sier ok. «Men du er gammel. Du kan huske om du har vært der før, fordi i dine andre gamle år, har du nesten vært overalt. Så nå skal du se hvordan stedet der portalen er, ser ut, så skal du fortelle oss hva du ser.» Jeg nikker, og går bort til isbadet. «Du kommer til å kjempe for å komme ut, men vennene dine hjelper deg. De holder deg.» Sier han.

Jeg nikker, ser ned i isbadet. Det ser litt skummelt ut, må jeg innrømme, men jeg må tilbake. Jeg går forsiktig inn. Det er helt iskaldt, og jeg vil ut, men jeg kan ikke. Jeg får ikke puste, og det siste jeg ser, er ansiktet til bestevennen min og eks-en min. Jeg våkner vet et mørkt, skummel sted ute i skogen. Det ser ut som om ingenting vokser, alt ser helt dødt ut. «Othelia, hva ser du?» Jeg hører stemmen til doktoren, men jeg ser han ikke. Likevel svarer jeg: - Jeg er i en mørk skog. Plantene er helt døde. Jeg ser en skygge, det ser ut som en dame, og jeg følger etter den.  Vi går gjennom en trang sti, og kommer til slutt til en murvegg. «Velkommen til østmuren. Jeg er Ketsya, jeg er en sort engel. Jeg skal hjelpe deg med å få minnene dine tilbake. Kom nærmere, kjære.» sier Ketsya. Hun har sort langt hår, hun har kaktusgrønne øyne, og er veldig pen. Jeg gikk nærmere, og hun tok hendene hennes i hodet mitt, og jeg ble litt svimmel.

Jeg begynte å se en jente, som virket kjent. Det var Cindy! Jeg tror det var et ball, og vi snakket og lo. Det kom en gutt. Det var eks-en min. Og vi danset etterpå. Det var veldig fint. Jeg så flere minner, der hvor det var trist, morsomt og skummelt. Jeg begynte å kjenne dem igjen, og alle mine andre år her. «Finner du portalen?» spør Dr. Deaton. Han er fortsatt ikke her, men jeg kan høre stemmen hans lavt, og det er ekko av den. «Jeg hører du leter etter portalen, Hm. Jeg har allerede hjulpet deg, min venn. Med å bringe flokken din sammen» sier hun. Bringe flokken sammen. Jeg tenkte meg om. Det var Cindy, Iris, og Carlos! Og sterkere sammen. Den delen hadde jeg ikke skjønt enda, men den kom jeg til å skjønne. «Ja, det kommer du.» Jeg så rart på henne. «Å, beklager, jeg kan lese tankene dine også.» Jeg lo. «Jeg må komme meg tilbake, kan du hjelpe meg?» spør jeg. «Å, beklager, du er allerede dø» sa hun til meg og smilte. «Velkommen til den Andre Siden.»

Skrevet av Vanesa og Cie