Den utvalgte kapittel 3

Den utvalgte kapittel 3

Jeg var veldig svimmel, og våknet. Jeg husket ikke mye fra i går, eller at jeg i det hele tatt la meg. Jeg sto opp, og kunne ikke tro mine egne øyne. Det var majestetiske fontener overalt, Og magiske hvite trær med lyselilla frukter på. Så var det det digre slottet, det var hvitt som snø, og det skinte. Så stoppet jeg og så på meg selv. Jeg hadde på meg en tynn, hvit, lang stroppeløs kjole, og håret mitt var krøllete og langt. Jeg hadde en blomsterkrans i håret mitt også, og jeg hadde på meg hvite ballerina sko. «Velkommen til Snow Lizard.» Sa den Iris. «Jeg vet ikke hvordan du kom hit, men vi må føre deg til Dronning Marabell.» Den hvite puffete hunden trasket bortover mot slottet, og jeg fulgte etter. Alle stirret forskrekket på meg, som jeg egentlig ikke er så forbauset over. De har jo aldri sett meg før, og jeg tror dette er en drøm? Nei.

Det var 2 vakter som åpnet dørene, de var hvite de også, med fine gullsymboler.  Det var en magisk trone, den var av gull og sølv. På tronen satt det en nydelig kvinne, med langt blondt hår, og himmelfarget øyne. Hun hadde en lyseblå kjole som matchet hennes øyne hun minnet meg faktisk på noen. «Velkommen, Othelia. Lenge siden sist.» Sier dronningen. «Hæ? Unnskyld, jeg heter Siri.» Sier jeg. Othelia? Hvorfor skulle hun kalle meg Othelia? «Othelia! Jeg har savnet deg, herregud hvordan kom du deg hit?» Sier en brunette som stormer inn. Huden hennes er karamell farget og hun har mørke øyne som kakao. «Unnskyld? Kan noen forklare hvorfor alle kaller meg Othelia?» Spurte jeg sjokkert og ser ned på Iris. Hun ser ned og sier «Ehm ja Vi skal fortelle deg alt sammen. Følg etter oss.» De gikk ned en korridor, og tok på veggen. En port åpnet seg. Jeg så bare mørke, så slo de på ett lys. Det sto mange bilder på rad etter hverandre.

Jeg går videre, og stirrer på ett av de. Jeg er på ett av bildene! 1515 24. Oktober? Hæ? Hvordan er det ett bilde av meg siden 1515? Jeg stirret på Iris. «Det er den dagen du skulle få din krone og bli dronning. Hør, du er egentlig 500 år gammel. Du fikk aldri din krone, siden vi ble angrepet av dronning Ondina, så vi kunne ikke la noe skje med deg. Du og søstera til dronning Marabell gikk gjennom portalen og fant ett hjem, der hvor dere skulle være trygge. Ondina så etter dere, men fant dere aldri. Du er den som er ment til å stoppe denne krigen, stoppe Ondina.» Sa Iris. Jeg kunne ikke få alt inni hodet mitt, det var ikke plass til alt det. Jeg var 500 år gammel, moren min på andre «univers» var søstera til en dronning, og hun er ikke engang moren min? Det var alt for sjokkerende. «Jeg vet dette er vanskelig for deg. Men vi slettet hukommelsen din, så du ikke skulle huske noe av dette. Cindy, hun jenta du så i stad, er egentlig bestevennen din, og du har ikke sett henne på 250 år.» Sier dronningen og ser ned trist.

«Men du må skynde deg bort, Ondina har spioner her, og det hadde ikke vært noe bra om noen av de informerer henne om at du er her.» Hun stopper ett øyeblikk og ser ned på hunden. «Iris, når var det dere gikk inn i portalen?» «Det var på kvelden, i går.» Sier Iris og ser stressa ut. Jeg ser spørrende på dem. «Vi er alltid en dag foran det andre universet. Men det fins 2 portaler, og dere gikk inn der hvor det var en hule, ikke sant?» Spurte hun. Jeg nikket ja. «Det er ikke bra. Den portalen åpnes vær 30 måneder, og den andre portalen aner ingen hvor er. Så, du må bli her i 30 måneder.» Jeg stirret på hun. Jeg kan ikke bli her i 30 måneder? Hva med vennene mine? De ligger sikkert å snorker. «Men, har dere ingen anelse om hvor portalen er?» Spør jeg dem. Iris og Marabell ser på hverandre. «Hva?» spør jeg dem. «Det sies at det er en lapp som kun du kan åpne, ingen vet hva det står i det. Du kan kun åpne det.» Hun rakk meg en lapp. «Jeg ventet på at du skulle komme, så jeg har alltid hatt denne. Jeg så på det. «Klarer dere ikke å lese? Se da.» «Vi kan kun se runer, min prinsesse. «Du kan føre flokken sammen, og sammen blir den sterkere.»

Skrevet av Vanesa Og Cie.

Rddffekjkwejk