"Jurassic land"

Tegnet av Victor Wold

Den utvalgte 9

Den utvalgte 9

Jeg løp bort til vennene mine og ga dem en veldig stor klem. «Hvordan i huleste kom dere hit?» spurte jeg og så på dem, og var bare altfor glad. «Vel, det er en veldig lang historie. Vi så at du var borte, så vi lurte. Vi gikk veldig langt inn i skogen egentlig, og stil slutt så vi ett sterkt lys. Når vi gikk nærmere, snublet vi og liksom, falt inn. Etter det, kom vi til et mørkt sted, og det var veldig skummelt egentlig. Vi fikk i til og med klær på oss, og vi var plutselig helt forandret. Snakker om forandret, så har du forandret deg Siri.» Sa Linus og stirret på meg. «Hun heter Othelia.» Sa Carlos og smilte. «Nei, jeg tror dere tar feil, hun heter Siri.» Så begynte de å krangle, og jeg kjente jeg ikke orket mer. «Stopp dere! Vi er ikke her for å krangle, men få meg tilbake.» Etter at jeg var ferdig med å snakke, holdt alle munn. Ondina, eller moren min, eller hva nå enn hun var, stirret bare på oss og smilte et ondt smil. «Du må hjelpe oss med å få ned Decilian, og finne den andre hersens portalen. Nå, med en gang liksom.» Sa Katarina og brøt stillheten.

«Åh, beklager, jeg er redd jeg ikke kan hjelpe dere mine barn. Jeg har ikke mine krefter lenger, De har Decilian tatt.» Hun var ikke engang trist eller sur for det, hun hørtes ut som en normal ond dame. «Hva er det du snakker om?» spurte endelig Cindy. «Decilian trengte Ondina sine krefter så han kan ødelegge portalen. Ondina sine krefter er ikke nok til å ødelegge den, men sammen med Decilian sine, er det veldig mektige krefter.» Sa Lorenzo, og jeg så han følte at noe av det var skylden hans. «Jeg er virkelig lei meg Othelia, jeg mente ikke å gjøre det assa, men..» jeg avbrøt han. «Det går bra, vi finner den før dem. Jeg mener, de vet vel ikke hvor portalen er, vet de?» spurte jeg. «Nei, men de har noe som kan hjelpe dem med å finne den. De har en Finder..» Sa Lorenzo. «Hva i huleste er en Finder?» Spurte Filip. «En Finder er en slags krystall som brukes for å finne portalen, den lyser når du er nær den, men den kan ikke lyse med mindre du er i det stedet som er nær portalen.» Filip, Linus og Maria sto bare der med åpen munn og skjønte ingenting.

«Åh, det minner meg på Siri! Eller Othelia, eller hva nå enn du heter,» jeg sendte han ett blikk at jeg forteller alt senere. Han dro ut noe fra sekken. «jeg fant denne krystallen i hula, jeg måtte bare ha den siden den var så fin. Lorenzo gikk rett bort til han, og han rørte meg litt med vingene. Han dro krystallen ut fra hendene til Filip. «Det er en Finder!» sa Cindy som gikk bort og sto ved siden av Lorenzo og så på den. «Kom igjen dam hva venter vi på? Men Maria, husker dere veien bort fra der dere kom ut?» spurte jeg. Hun nikket. «Jeg gjør, kom igjen, følg meg.» Linus begynte å gå ut, og alle fulgte etter han, unntatt meg. Lorenzo så bak og vinket til meg at jeg skulle komme. «Jeg kommer snart, bare gå dere så tar jeg dere igjen!» sa jeg. Han nikket, og gikk ut. Det ble en veldig pinlig stillhet etter at alle gikk. «Er du den ekte moren min?» spurte jeg. Veldig fin start på en samtale, ikke sant? Sa jeg sarkastisk til meg selv. «Det har ikke noe å si. Vi er alene nå, og som du så i synet ditt, skal jeg endelig kverke deg. Jeg hørte at dørene ble lukket, og jeg trakk meg tilbake.

«Jeg er din egen datter og du vil kverke meg? Vet du, når jeg fikk høre at min mor ikke var min ekte mor, så lengtet jeg etter å få møte den ekte moren min. Nå har jeg ikke lyst til det lenger.» Jeg så at hun ble litt trist i ansiktet, men det gikk 5 sekunder og hun lo. «Jeg ville aldri ha deg. Jeg ville bare ha dine krefter.» Hun kom nærmere og nærmere, og jeg kjente at jeg ble rasende. «Haja di kru esmatos!» Jeg  følte meg veldig mektig, og rundt meg, så lyste jeg et kraftig lys. Jeg så moren min fløy bak, og jeg så det ble tåkete, og tåkete.. så ble det svart. Det siste jeg husket, var drømmen min, jeg var på ett sted jeg ikke kunne forklare, det var bare uavgrenset gress.

Skrevet av Vanesa Og Cie 

Tenkehjørnet uke 48

Hva sa den gule bananen til den grønne bananen?

Skrevet av Malin og Thilde

Den utvalgte 8

«Du har blitt utviklet, så nå kan du se syner,» sier Katarina. «men da kan jeg gå inn istede for deg, sånn at hun ikke kverker deg da.» Hun himlet med øynene. Jeg sendte henne ett blikk som sa takk. «Vi må gå og komme oss videre. Vi finner en løsning etter det.» Carlos så litt sint ut når han sa det, og trist i den samme tiden. Jeg hørte Cindy og Carlos hviske foran meg og Katarina. «Du trenger ikke bli sjalu, du vet hun aldri kommer til å bli sammen med han.» Sa Cindy. Hun så bak, og fortet seg. «Vi må klatre på lianene og slenge oss. Vi har ikke noe annet valg.» Carlos begynte å hoppe, og jeg hørte gisp fra de 2 jentene. Så var han allerede på den andre siden. Etter han, hoppet Cindy, og Katarina rett etter. De vinket av jeg skulle komme, jeg hadde egentlig ingen erfaring, men jeg måtte, så jeg hoppet.

Jeg var livredd, med prøvde, og klarte meg bra, helt til jeg mistet balangsen. Jeg slang meg veldig høyt opp, og begynte å falle sakte ned. Jeg hørte på folk som ropte på meg. Men jeg stoppet og falle ned. Det var noen som grep tak i meg. Det føltes ut som en engel, men når jeg så opp, var det ikke en jeg forventet, en hvit engel, en snill en, men istede var det Lorenzo. Han tok meg ned, og slapp meg forsiktig. «Bare hyggelig.» Sa han og tok det sjarmerende guttesmilet. «Hva søren er det du gjør her? Vil du slåss eller?» Carlos kom fram og var så klar til å slåss. «Nei, altså gutter, nå driter dere i å være sånn. Hva er greia med dere 2?» sier Katarina. Lorenzo himlet med øynene, og sa ingenting. Carlos sto bare der og stirret. «Decilian ba meg lete etter Othelia og Katarina. Vi trenger dobbelt gjenger blod for at Decilian skal leve.» Sa Lorenzo. «Hvorfor gjør du det? Og tror du vi bare skal levere de til dere? Kan ikke du liksom bli The nice guy for en tid? Othelia kan faktisk dø. Decilian bare bruker deg som en slave, og du velger fortsatt å stå nær hans side.» Sa Cindy. Jeg kunne se at Lorenzo bare sto der og stirra. Han så litt trist ut. «Kom igjen da, vi vet du bryr deg om Othelia.» Sa Katarina. Jeg kjente jeg ble helt rød i kinnene. Jeg møtte blikket hans, og øynene hans glitret. «Greit. Men hvis Decilian finner ut, så..» «Å herregud, sa vi ikke noe nå nettopp?» sa Katarina.


Jeg så han holdt munn med en gang. «Greit, greit. Skal dere til Ondina, moren til Othelia?» sa Lorenzo. «Moren min?» sier jeg. Alle ble helt stille. «Noe mer dere skal fortelle meg eller?» Jeg følte at jeg ble rasende. Å ikke fortelle meg at moren min var en ond dronning, orket jeg bare ikke. Jeg gikk fort forbi, så meg ikke for, og nok en gang, falt igjen. Holdt på å falle egentlig, til noen tok meg imot. «Du må virkelig slutte å falle,» sier Lorenzo. Ha så meg rett i øyene imens han holdt meg. Jeg så Calos sitt blikk, og rev meg ut fra henende til Lorenzo. «Jeg kan prøve å telepotere oss bort, men lover ikke noe,» sier Cindy og rekker hendene til oss. Vi holder hverandre i hendene, og jeg ser at Lorenzo og Carlos er på hver sin side av meg. Vi ser et blink så er vi teleportert til et annet sted.

Vi kommer bort til et slott som lignet på det i synet mitt. Det var Ondina sitt. Vi gikk sakte inn og hørte en samtale mellom hun og noen tenåringer. Vi gikk inn å jeg så at dem så kjent ut. «Siri?» hører jeg en stemme si. «Maria?»

Intervju med Ferdinand

             

Når begynte du med friidrett?

-Kanskje 2011 eller 2012, husker ikke helt», sier han usikkert.

Hva fikk deg til å begynne på friidrett?

-Jeg gikk på barneidrett hvor vi trente i mange forskjellige aktiviteter også skulle vi trene friidrett i ca. 6 uker også syntes jeg det var gøy, så jeg starta med det, sier Ferdinand.

Hva liker du best med friidrett?

-Vet ikke. Jeg går der mest fordi jeg ikke vil bli tjukk, men også fordi det er gøy, sier han.

Hvilken klubb er du på?

-STIF, svarer han kort.

Skrevet av Mikkel

Tenkehjørnet

Svaret på oppgaven uke 45

Svaret: Alle kan hoppe høyere enn et kirketårn, for et kirketårn kan ikke hoppe.

Den utvalgte 7

«Din onde tvilling bror? Ja jeg trodde jeg hadde sett han et sted.»  «Du har sett meg.» Sier Dr.Deaton, eller vi tror det er han hvert fall. Alle så på han, så kjente jeg de onde sjarmerende blikket. Det var Lorenzo! Så skiftet han seg om til seg selv. «Å, din …. Dritt sekk!» sa Cindy endelig. Han lo sin onde latter. «Å, hver så snill da Cindy, dere var dumme selv som lot dere manipulere av Dr.Deaton med det isbadet.» Sa han ondt. Først forsto vi ingenting, og det ble stille. Så sa endelig Carlos: «Din forræder. Du fikk han til å gjøre det, så han lot Othelia i isbadet for lenge, og fikk deg til å gjenopplive deg selv. Dumt assa. Vel, jeg har min oppgave å gå til Decilian, lederen av sorte engler.» Alle ble helt stille, og jeg kunne se frykten i øynene til Carlos og Cindy. Lorenzo kom mot meg, og sto så tett at han berørte meg, og så meg i øynene. «Du har så mye å lære, kjære deg. Takk forresten. Og lykke til med den andre portalen.» Han var ferdig med å si det, og etter det, kysset han meg på kinnet. Cindy sto der med store øyne, og jeg kunne se sjalusien i øynene til Carlos. «Dere, slapp av, tror dere virkelig det blir han og meg? Ikke engang om han var den siste på planeten.

Cindy sa hysj til meg, og jeg så bak. Han sto der, og hørte etter. Jeg kunne se at han ble litt tristheten i ansiktet, men han kastet kun ett blikk på meg, og snudde seg tilbake og fløy. Jeg sverger, det var som ett lite jordskjelv da han fløy vekk. «Hvem i helsike er Decilian?» spurte jeg nysgjerrig. «Det er lederen av sorte engler, som Enzo sa. Han er skikkelig maktfull, og kan være kjempe farlig. Carlos tok fingeren foran munnen og hysjet på oss. Vi skjønte ikke hva han mente, helt til vi selv hørte skritt. Vi trakk oss tilbake. «Dr.Deaton, jeg trenger din hjelp med å finne hun.. Å du gode gudinne!» Jeg sto opp, og stirret. Var det bare ett speil, eller? «Er du Othelia?» spurte hun. Jeg nikket sjokkert. Det var ikke ett speil, men ett ekte menneske. Ett menneske som var prikk lik meg. Det var tvillingen min, dobbelt gjenger eller noe sånt. «Dere må hjelpe meg finne Ondina. Nå, med en gang liksom» for å si det sånn, første inntrykk jeg fikk av henne var en skikkelig selvopptatt diva. «Og, liksom hvorfor skal vi hjelpe deg med å finne den onde dronninga Ondina, Katarina?» spurte Cindy. Det så ut som om de hadde kranglet før eller no. «Fordi det er den eneste dama som kan hjelpe oss med å få vekk Decilian og gjøre slutt på han for alltid liksom» sa hun. Vi sto der og stirret på henne.

«Ja da, jeg møtte på Lorenzo. Han er jammen meg en kjekkas,» sa hun og smilte like ondt som han. «så vi trenger å gå til den skogen.» «Jeg er enig med hun. Vi bør gå, fordi jeg vil gjerne hjelpe dere, men hvis Iris skal hjelpe oss, og jeg skulle liksom kjempe med hun, så bør vi finne på noe.» Sa jeg. «Å, så dere har ikke fortalt det til henne enda?» Min dobbel gjenger sto der og så på vennene mine som små 2 barn som nettopp hadde tatt på seg trusa i hode. «Fortalt hva da?» spurte jeg. De så på hverandre. Wow, livet mitt er fult med rare hemmeligheter, liksom, alt dette her. Jeg kommer til eksplodere hvis jeg får vite mer rart. Cindy rakk hånda til meg og Carlos, og nikket med hodet til Katarina. Vi holdt sammen, så var det ett sterkt lys igjen. Jeg husket ikke mere etter det.

Jeg var midt i ørken, bare at det var mye mørkere og eklere enn vanlig. Jeg så et digert slott som var mørkt, og det fløy flaggermus og ekle fugler rundt det. «Kom til meg, kom til meg..» Jeg hørte en stemme, den var ikke så klar, men selv i nattens stillhet kunne jeg høre den. Jeg fulgte den, og den ledet meg til inngangen av slottet. Jeg sto der, åpnet døra og gikk inn. Det var digert, med masse bilder og greier. Det var edderkoppspinn på hjørnene, og det var trapp opp. Jeg gikk opp, og jeg hørte noen så gråt. Det hørtes ut som en stemme i ett av rommene på korridoren. Jeg åpnet døra forsiktig, men det lagde skikkelig høy lyd. «Hvorfor tok dere Othelia fra meg, hvorfor?» hun sto der og gråt. Nevnte hun meg Othelia? «Jeg, dronning Ondina, trenger Othelia tilbake!» sa hun. Ondina! Var det Ondina, hun så fryktelig ond. «Jeg skal kverke henne.»

«Othelia? Går det bra med deg?» spurte Carlos. Han rakk meg en hånd, så jeg kom meg opp. «Jeg hadde en rar drøm» sa jeg. «Hva var det om?» spurte Cindy, jeg kunne se hun ble litt bekymra. «Ondina sa hun ville ha meg tilbake, og kverke meg.»

Skrevet av Vanesa og Cie

AK-aktivitetsklubb

Vi har intervjuet Cie om AK-aktivitetsklubb

-Hva gjør dere der?

Cie: -Vi gjør masse forskjellig. Noen ganger er vi i gymsalen, noen ganger svømmer vi og går tur.

-Hvor er det?

Cie: -Vi er på mange forskjellige steder, men møtes på Tømmermannsløkka.  

-Hvor mange ganger i uka?

Cie: Vi er der bare på mandager.

-Når begynte du der?

Cie: Jeg begynte i 2.klasse. 

-Hvor lenge har du gått der?

Cie: Jeg har gått der i 5 år.

 Skrevet av: Kaja, Sarah og Emma M

Intervju med Stian

            

Jeg har intervjuet Stian på 7. trinn som går på turn. Om turn sier han at det ikke krever så mye trening med en gang, men at det krever mye mer etter hvert.

Når begynte du med turn?

-Jeg begynte i 6. klasse, sier han betenkningsfull.

Hvorfor ville du begynne?

-Fordi jeg syntes det var gøy å se på folk som var flinke med turn, smiler Stian.

Hva liker du best med turn?

-Jeg liker å se på de flinke som jeg kan lære av, sier Stian bestemt.

Hvor trener du?

- Jeg trener på SVGS (Sandefjord videregående skole), svarer han.

-Hvor mange dager trener du i uka?

-Jeg trener bare på søndager, sier Stian.

Skrevet av Mikkel B. Madsen

Ukas tips uke 46

Kaldt blod serien:

Kaldt blod serien er en spennende serie som vi har på biblioteket her på skolen. Det er 18 bøker og de heter:

1.     ``De forsvinnende barna``

2.     ``Den gale professoren``

3.     ``Den store zombien``

4.     ``Du er død, Tobias ``

5.     ``På flukt``

6.     ``Det tredje treet``

7.     ``Stopp bombemannen``

8.     ``Fanget i flammene``

9.     ``Hypnosemordet``

10.                      ``Døden i vannet``

11.                      ``Kamphundene``

12.                      ``I siste sekund``

13.                      ``GPS-jakten``

14.                      ``De kom om natta``

15.                      ``Fellen``

16.                      ``Tyveribanden``

17.                      ``Våpenmysteriet``

18.                      ``Ondskapens hus``

Serien handler om en gutt som heter Tobias. Han har en søster som heter Simone, og en bestevenn som heter Oliver. Det skjer alltid noe i nabolaget deres som de må ordne opp i.

Vi anbefaler deg å lese serien, hvis du tørr!!!!

                

Laget av: Stian Borch Gangsø og Kaja Stenberg-Skamfer

Overhead på Mosserød

Sist fredag kom en dame og en mann fra den kulturelle skolesekken til Mosserød skole. De snakket om at vi kan bruke søppel til å lage kunst med en overhead. 

Det var så moro at vi kunne bruke søppel til å lage abstrakt kunst.Vi lagde bilder og hadde det gøy. 

Tenk at søppel kan brukes til å lage så flotte ting! Anbefaler å prøve det selv!

Skrevet av Andreas (redaktør)

Tenkehjørnet uke 46

Hvem kan hoppe høyere enn et kirketårn?

Skrevet av Stian

 Svar på oppgave uke 43: Ingen. Det var ikke Moses, men Noah.

Den utvalgte kapittel 6

«Hva mener du med at jeg er dø?» sa jeg sinna og egentlig veldig forskrekka. «Og hva er den andre siden?» spurte jeg. «Så mange spørsmål ja. Det er en sjangse for at du kan komme i live igjen. Men det der veldig vanskelig. Og den andre siden er der alle de døde kommer. Sefførgelig ikke alle, bare de overnaturlige. Du er det. Du er udødelig, du er prinsessen av Snow Lizard. Men måten du kan komme i live igjen, det er bare en person som kan gjøre det. Og han vil aldri gjøre det uten å ha noe tilbake. Han er en skikkelig djevel assa, bare sier det» sier hun. «Hvor kan jeg finne ham?» sa jeg alvorlig og så på henne. «Der» sa hun. Jeg blunket, også var jeg teleportert. Igjen.

Det var et mørkere sted enn det i stad. Nå var jeg ved en kirke. Jeg var utenfor, og der var det en gravplass. Jeg så en fyr med sorte, store og nydelige vinger. Han hadde mørkt hår. Jeg kunne ikke se ansiktet hans helt. «Men hallo, kjære Othelia.» Jeg skvatt, han så ikke engang bak og visste hvem jeg var. «Unnskyld, kjenner jeg deg?» spurte jeg. «Vel, nei. Men jeg kjenner deg. Jeg mener, du er prinsessa, er du ikke? Den snille» jeg så tristheten i øynene hans, men jeg kunne ikke lese hvorfor. Jeg gikk mot han. Han stirret på meg, jeg vet ikke hvorfor, men det var litt rart. Jeg følte jeg kjente han. «Du må gjenopplive meg. Jeg må tilbake!» sa jeg til han. Han så på meg. «Nei, Othelia! Ikke stol på han!» Jeg hørte Dr. Deaton sin stemme igjen. Men jeg hadde ikke tid til å bli her lenger, så jeg gjorde det jeg måtte. «Hva vil du ha for det?» spurte jeg. «Hva? Oia. De forteller deg at jeg vil ha noe til gjengjeld. Vel, neida, alt gratis for deg kjære» han så på meg med det onde, sjarmerende blikket hans. Han var utrolig kjekk assa. Nei, Siri, eller Othelia, eller hva jeg nå enn het. Jeg måtte fokusere på dette.

Jeg så på han først, så sa jeg: «Greit, hva gjør vi?» spurte jeg. «Få hånda di» sa han. Jeg tok hånden min fram, og han tok opp noe fra lomma. Det var en kniv. Det var også noe annet, det var en firkantet greie, jeg ikke kunne beskrive. «Hva er det?» spurte jeg. «Denne firkantet greia? Den heter The Thanix. Det er hovedgreia til å få deg tilbake. Nå, gi meg hånden» sa han. Jeg tok fram hånden min, og han lagde et kutt. Etter det tok han hånden min over Thanix’en, så blodet mitt faller på den. Jeg ser ett lys, og det ser ut som en dør, en inngang. «Gå gjennom. Da kommer du bort» jeg smilte til han, og gikk inn. Det var et sterkt lys. Etter det, kom jeg uttafor Dr. Deaton’s kontor. Jeg så ved siden av meg, og der lo den samme fyren i bakken. Han blødde neseblod. «Nei! Går det bra med deg?» Spurte jeg og tok på han. Jeg skvatt da han bråvåknet. «Det virket! Jeg er tilbake!» han så på meg med et smil. «Takk, Othelia. Jeg setter pris på det. Forresten, jeg heter Lorenzo» Han så på meg med det onde sjarmerende smilet hans, og fløy bort. Det var som et lite jordskjelv da han fløy vekk. Jeg hadde gjort han fri. Kanskje det kunne være farlig? Uansett, jeg løp inn til Dr.Deaton. Der sto Cindy, Carlos og Deaton og var lei seg og vettskremte. «Hei» sa jeg. De skvatt og snudde seg. Cindy løp bort til meg og ga meg en stor klem. «Vi trodde du var død!» sa hun. Hun begynte å få tårer. Jeg så Dr.Deaton, og jeg så frykt i øynene hans.

«Han er fri, er han ikke?» sa han uten å se på meg. Jeg nikket, og gikk bort til han. «Men, hvem er det? Og hva er så viktig med at han er fri, egentlig?» sa jeg. «Du kan ikke historien du. Han er ikke den du tror han er» jeg så på han med et spørrende blikk. «Du har ikke sett den egentlige han. Han er egentlig en djevel under alt det. Han er min onde lillebror.»

Skrevet av Redaktør Vanesa og Cie

Intervju med Vetle

Vi har skrevet om Vetle. Han spiller Basketball.

 

Hvorfor begynte du på basketball?

-         Fordi det er gøy!

Når begynte du?

-         Jeg begynte i fjor vinter.                    

Hvilket lag spiller du for?

-         Jeg spiller for Sandefjord WhalersJ

Hvor trener du?

-         På Store Bergan og Haukerød.

Hvor mange dager trener du i uka?

-         2 ganger.

Hva gjør du på treningene?

-         Spiller basket.

Hvor mange er dere på laget?

-         Det er 17 spillere på laget.

Skrevet av Josefine og Emma M

Redaktør: Mikkel B. Madsen

Den utvalgte kapittel 5

Den utvalgte 5

«Er du helt gal? Vi kan dø om vi ikke våkner!» sier Cindy forskrekket. «Jammen da vekker Dr. Deaton oss da, så dør vi ikke!» Sier jeg glad. «Vel, det er ett problem med det. Ingen kan klare å vekke dere når dere er i isbadet.» «åja. Da får vi prøve. Jeg er nødt til å gå tilbake, til alle sammen. Jeg kan ikke være her, og late som om jeg er egentlig kjempe gammel, og hjelpe dere med å kjempe mot en ond dronning? Hver så snill, hjelp meg.» så ser jeg på dem med valpeøyne. De himler med øynene og sier ok. «Men du er gammel. Du kan huske om du har vært der før, fordi i dine andre gamle år, har du nesten vært overalt. Så nå skal du se hvordan stedet der portalen er, ser ut, så skal du fortelle oss hva du ser.» Jeg nikker, og går bort til isbadet. «Du kommer til å kjempe for å komme ut, men vennene dine hjelper deg. De holder deg.» Sier han.

Jeg nikker, ser ned i isbadet. Det ser litt skummelt ut, må jeg innrømme, men jeg må tilbake. Jeg går forsiktig inn. Det er helt iskaldt, og jeg vil ut, men jeg kan ikke. Jeg får ikke puste, og det siste jeg ser, er ansiktet til bestevennen min og eks-en min. Jeg våkner vet et mørkt, skummel sted ute i skogen. Det ser ut som om ingenting vokser, alt ser helt dødt ut. «Othelia, hva ser du?» Jeg hører stemmen til doktoren, men jeg ser han ikke. Likevel svarer jeg: - Jeg er i en mørk skog. Plantene er helt døde. Jeg ser en skygge, det ser ut som en dame, og jeg følger etter den.  Vi går gjennom en trang sti, og kommer til slutt til en murvegg. «Velkommen til østmuren. Jeg er Ketsya, jeg er en sort engel. Jeg skal hjelpe deg med å få minnene dine tilbake. Kom nærmere, kjære.» sier Ketsya. Hun har sort langt hår, hun har kaktusgrønne øyne, og er veldig pen. Jeg gikk nærmere, og hun tok hendene hennes i hodet mitt, og jeg ble litt svimmel.

Jeg begynte å se en jente, som virket kjent. Det var Cindy! Jeg tror det var et ball, og vi snakket og lo. Det kom en gutt. Det var eks-en min. Og vi danset etterpå. Det var veldig fint. Jeg så flere minner, der hvor det var trist, morsomt og skummelt. Jeg begynte å kjenne dem igjen, og alle mine andre år her. «Finner du portalen?» spør Dr. Deaton. Han er fortsatt ikke her, men jeg kan høre stemmen hans lavt, og det er ekko av den. «Jeg hører du leter etter portalen, Hm. Jeg har allerede hjulpet deg, min venn. Med å bringe flokken din sammen» sier hun. Bringe flokken sammen. Jeg tenkte meg om. Det var Cindy, Iris, og Carlos! Og sterkere sammen. Den delen hadde jeg ikke skjønt enda, men den kom jeg til å skjønne. «Ja, det kommer du.» Jeg så rart på henne. «Å, beklager, jeg kan lese tankene dine også.» Jeg lo. «Jeg må komme meg tilbake, kan du hjelpe meg?» spør jeg. «Å, beklager, du er allerede dø» sa hun til meg og smilte. «Velkommen til den Andre Siden.»

Skrevet av Vanesa og Cie

Tenkehjørnet uke 43

Tenkehjørnet

Hvor mange dyr av hver sort tok Moses med seg i arken?

Svar på oppgaver i uke 41 og 42:

Svaret på «Vi heller ut vann» er: 5cl

Svaret på av Malin og Thilde er: 8 takk

INTERVJU MED JOSEFINE

Hvorfor ville du begynne med håndball?

- Fordi det så ut som en veldig morsom sport.

Hvilket lag spiller du for?

- Jeg spiller for Runar.

Er det noen som inspirerer deg, i så fall hvem er det?

-Alle de som er rundt meg og hjelper meg.

Hvor trener du?

-Jeg trener i Runarhallen.

Hvor mange ganger i uka trener du?

- Jeg trener hver dag.

Hvor mange spillere er det på laget?

- Vi er 28 på laget og alle jentene er veldig glade i hverandre.

Når startet du på håndball?

- Når jeg var fire og et halvt.

Skrevet av Ferdinand

Den utvalgte kapittel 4

Jeg skjønte ikke det.. Føre flokken sammen, og sammen blir den sterkere? Hva skal det bety? «Jeg kan hjelpe deg, selv om du ikke husker meg. Du er fortsatt min bestevenn.» Sier Cindy. Jeg smiler tilbake til henne. «Jeg skal også hjelpe deg, selv om du ikke aner hvem jeg er. Jeg heter Carlos, og var din eks kjæreste.» Sa en kjempe skjønn gutt med lyseblondt hår, og baby blå øyne. Han hadde også fregner. Jeg må bare innrømme, han var kjempe søt. «Takk, er det flere igjen jeg ikke kjenner nå?» Sa jeg og så på dronningen, som så ut til å være tanta mi. «Ja, du har også en dobbel gjenger.» Sier Iris og ser på meg og ser bekymret ut. «Hva er en dobbel gjenger?» Spurte jeg spørrende. «En dobbel gjenger er en tvilling på en måte. Dere ser helt prikk like ut, bare at dere har helt forskjellig personlighet. Hekser kan ta og sette sammen livene deres, så hvis dere blir skadet, blir den andre også skadet. Dør den ene, dør den andre.»

Wow, dette var et helt annet univers enn jeg trodde.  «Dere burde begynne letingen nå. Det er viktig at du kanskje kommer tilbake, jeg skjønner at dette er nytt for deg og at du vil tilbake til din egen verden.» Sier dronningen. Jeg nikket, og vinket til de andre at de skulle komme. «Så, hvor skal vi begynne?» Spurte jeg dem. «Åh! Jeg vet, vi kan gå til Dr. Deaton. Han kan hjelpe oss veldig mye!» Sier Cindy. Hun rakk hånden, og hun og Carlos holdt sammen. Hun så på meg, med et blikk som sa hold-meg-i-hånden.  Jeg holdt henne i hånden, jeg så et gnist og blunket. Plutselig var vi i en stor is bygning. «Følg meg», sier en høy brun håret mann som var ikke særlig høy, med sjokolade brun hud. «Hva kan jeg hjelpe dere med?» sier han bak en bok. Han snur seg, og legger brillene på nesa.

«Othelia? Jeg kan ikke tro mine egne øyne! Du er tilbake!» sier han og fortsetter å stirre på meg. «Ja, jeg er tilbake, tror jeg. Men vi trenger hjelp. Jeg skal ikke bli her svært lenge, så jeg trenger din hjelp med å finne ut den andre portalen. Og om du kan gi meg hukommelsen min tilbake?» spør jeg. «Vel, ja. Men det kan bringe konsekvenser.» Sier dr. Deaton. Jeg ser på ham med et spørrende blikk. «Dere kan dø. Dere er nødt til å være i ett isbad helt til pulsen deres nesten har gått helt ned. Altså, nesten døde. Da kan dere huske om dere noen gang har vært der i nærheten. Jeg ser ned og nikker nervøst. «Hva?» sier Cindy og Carlos.

Skrevet av Vanesa og Cie.

Ukas tips uke 42

Mashmellowsandwich

Mashmellowsandwich høres kanskje veldig rart ut, men det er kjempe godt.

Det smaker godt med kakao ved siden av.

Hva man trenger:

2 brødskiver

Nutella

Mashmellows

Hvordan man lager det:

Begynn med å ta nutella på den ene brødskiven.

Så tar du mashmellows på den andre skiven.

Klapp de sammen til en sandwich, og legg den i stekepanna.

Det tar litt tid før mashmellowen smelter så du må vente litt.

Når du har stekt den på begge sider er den ferdigJ

Tips: Dette smaker godt med kakao ved siden av.

Skrevet av: Stian Borch Gangsø

Tenkehjørnet

Hva blir 2 takk takk+2 takk takk?

Oppgi svaret i takk.

Laget av Malin og Thilde

Redaktører

Intervju med Kristoffer

Intervju med Kristoffer.

Hvor lenge har du gått på pil og bue-trening?

-Jeg har gått der i 6 uker.

Hvilken aldersgrense er det?

-Jeg tror det er 7 og oppover.

Hvorfor ville du begynne med det?

-Det er veldig gøy synes jeg.

Hva synes du om pil og bue?

-Det er mye vanskeligere enn det man tror.

Hvilke dager går du på pil og bue?

-Jeg går på pil og bue på onsdager.

Hva heter pil og bue kurset\treninga?

-Den heter Sandefjord bueskyttere.

Skrevet av Nathalie

Redaktør: Mikkel B. Madsen

Den utvalgte kapittel 3

Den utvalgte kapittel 3

Jeg var veldig svimmel, og våknet. Jeg husket ikke mye fra i går, eller at jeg i det hele tatt la meg. Jeg sto opp, og kunne ikke tro mine egne øyne. Det var majestetiske fontener overalt, Og magiske hvite trær med lyselilla frukter på. Så var det det digre slottet, det var hvitt som snø, og det skinte. Så stoppet jeg og så på meg selv. Jeg hadde på meg en tynn, hvit, lang stroppeløs kjole, og håret mitt var krøllete og langt. Jeg hadde en blomsterkrans i håret mitt også, og jeg hadde på meg hvite ballerina sko. «Velkommen til Snow Lizard.» Sa den Iris. «Jeg vet ikke hvordan du kom hit, men vi må føre deg til Dronning Marabell.» Den hvite puffete hunden trasket bortover mot slottet, og jeg fulgte etter. Alle stirret forskrekket på meg, som jeg egentlig ikke er så forbauset over. De har jo aldri sett meg før, og jeg tror dette er en drøm? Nei.

Det var 2 vakter som åpnet dørene, de var hvite de også, med fine gullsymboler.  Det var en magisk trone, den var av gull og sølv. På tronen satt det en nydelig kvinne, med langt blondt hår, og himmelfarget øyne. Hun hadde en lyseblå kjole som matchet hennes øyne hun minnet meg faktisk på noen. «Velkommen, Othelia. Lenge siden sist.» Sier dronningen. «Hæ? Unnskyld, jeg heter Siri.» Sier jeg. Othelia? Hvorfor skulle hun kalle meg Othelia? «Othelia! Jeg har savnet deg, herregud hvordan kom du deg hit?» Sier en brunette som stormer inn. Huden hennes er karamell farget og hun har mørke øyne som kakao. «Unnskyld? Kan noen forklare hvorfor alle kaller meg Othelia?» Spurte jeg sjokkert og ser ned på Iris. Hun ser ned og sier «Ehm ja Vi skal fortelle deg alt sammen. Følg etter oss.» De gikk ned en korridor, og tok på veggen. En port åpnet seg. Jeg så bare mørke, så slo de på ett lys. Det sto mange bilder på rad etter hverandre.

Jeg går videre, og stirrer på ett av de. Jeg er på ett av bildene! 1515 24. Oktober? Hæ? Hvordan er det ett bilde av meg siden 1515? Jeg stirret på Iris. «Det er den dagen du skulle få din krone og bli dronning. Hør, du er egentlig 500 år gammel. Du fikk aldri din krone, siden vi ble angrepet av dronning Ondina, så vi kunne ikke la noe skje med deg. Du og søstera til dronning Marabell gikk gjennom portalen og fant ett hjem, der hvor dere skulle være trygge. Ondina så etter dere, men fant dere aldri. Du er den som er ment til å stoppe denne krigen, stoppe Ondina.» Sa Iris. Jeg kunne ikke få alt inni hodet mitt, det var ikke plass til alt det. Jeg var 500 år gammel, moren min på andre «univers» var søstera til en dronning, og hun er ikke engang moren min? Det var alt for sjokkerende. «Jeg vet dette er vanskelig for deg. Men vi slettet hukommelsen din, så du ikke skulle huske noe av dette. Cindy, hun jenta du så i stad, er egentlig bestevennen din, og du har ikke sett henne på 250 år.» Sier dronningen og ser ned trist.

«Men du må skynde deg bort, Ondina har spioner her, og det hadde ikke vært noe bra om noen av de informerer henne om at du er her.» Hun stopper ett øyeblikk og ser ned på hunden. «Iris, når var det dere gikk inn i portalen?» «Det var på kvelden, i går.» Sier Iris og ser stressa ut. Jeg ser spørrende på dem. «Vi er alltid en dag foran det andre universet. Men det fins 2 portaler, og dere gikk inn der hvor det var en hule, ikke sant?» Spurte hun. Jeg nikket ja. «Det er ikke bra. Den portalen åpnes vær 30 måneder, og den andre portalen aner ingen hvor er. Så, du må bli her i 30 måneder.» Jeg stirret på hun. Jeg kan ikke bli her i 30 måneder? Hva med vennene mine? De ligger sikkert å snorker. «Men, har dere ingen anelse om hvor portalen er?» Spør jeg dem. Iris og Marabell ser på hverandre. «Hva?» spør jeg dem. «Det sies at det er en lapp som kun du kan åpne, ingen vet hva det står i det. Du kan kun åpne det.» Hun rakk meg en lapp. «Jeg ventet på at du skulle komme, så jeg har alltid hatt denne. Jeg så på det. «Klarer dere ikke å lese? Se da.» «Vi kan kun se runer, min prinsesse. «Du kan føre flokken sammen, og sammen blir den sterkere.»

Skrevet av Vanesa Og Cie.

Rddffekjkwejk